Solen har forlengst
Sett sin bane bak fjell
Stille kveld foer skoddestorm
En natt aa minnes her
Blant nevrotiske moerke traer
Hvor maanen streifer iskaldt
I sin sorgtunge form
Her hvor engler styrtet
Dypt i havsens svelg
Her hvor engler druknet
Doedsdoemt skutt av lyn
Roedt det renner paa kirkevegg
Og dyr i mann faar teften
Paa haand og fot med raggeskjegg
Og fraad om galne kjeften
Ulvgule oeyet som speiler
Og ser i moerke natt
En lekam med lange negler
Fra fjellet spist og bratt
Hukrer aldri av frostens grep
Kaldere enn alle de tusen kulder
Med svarte fuglen paa saa bleik en skulder
Smykket med arr fra galgens rep